Anmeldelser av Den

listige lille reven

"Rørende og vakker", "Herlig utenom det vanlige" – les anmeldelsene og se TV-innslag.

"Rørende og vakker" Peter Larsen, Bergens Tidende

"Herlig utenom det vanlige" Ida Habbestad, Aftenposten

"Flerstemt og fascinerende" Hild Borchgrevink, Scenekunst.no

"The Cunning Little Vixen is a fine indication of the ambitions of this fast- developing opera company on the west coast of Norway ... Imaginative and intriguing" Neil Jones, Opera Now

"An ambitous, imaginative show that bubbled over with visual invention" Yehuda Shapiro, Opera Magazine

 

RØRENDE OG VAKKER - BERGEN TIDENDE

Fargesprakende Norgespremiere på Janáčeks opera om den listige lille reven.

I begynnelsen var det bare bilder, en håndfull tegninger av en rev og en skogvokter, løselig basert på en folkelig fortelling og skissert av den tsjekkiske kunstneren Stanislav Lolek. Så ble bildene til ord.

Journalisten Rudolf Těsnohlídek fikk i oppdrag å skrive en fortelling rundt skissene, Lolek supplerte med flere bilder, fortellingen ble til en illustrert avisføljetong og senere til en bok.

Og så vokste det musikk ut av bildene. For Leoš Janáček lånte fortellingen og bearbeidet den. Resultatet ble hans opera om Den listige lille reven som hadde urpremiere i Brno i 1924.

På lørdag hadde Bergen Nasjonale Opera premiere på Reven, ja faktisk var det også Norgespremiere. Og på Norgespremieren var bildene så å si kommet tilbake til fortellingen. Til de grader.

De israelske koreografene og regissørene Inbal Pinto og Avshalom Pollak hadde formet fortellingen om reven og livet i skogen som en fargesprakende bildebok med fantasifull, bevegelig scenografi, med computerprojeksjoner på vegg og gulv og med et vell av dyr og insekter i stadig bevegelse.

Men tar den flotte scenografien og den konstante aktiviteten på scenen ikke oppmerksomheten fra musikken og fortellingen? Egentlig ikke. Janáčeks opera egner seg utmerket til denne strategien. Den rommer ikke store spenningsbuer som må holdes oppe over lange tidsstrekk, men er bygget opp som en serie korte scener avløst av musikalske mellomspill. Inbal Pinto og Avshalom Pollak følger disse scenene, viser handlingen i korte glimt og kommenterer den med nærmest ballettaktige sekvenser i mellomspillene. Og i orkestergraven følger BFO og den skotske dirigenten med og illustrerer aktiviteten på scenen tett og effektivt.

På scenen hadde Pinto og Pollak ikke bare gode dansere fra sitt eget dansekompagni og statister fra de medvirkende kor, men også en rekke solide sangere, så mange at det blir vanskelig å nevne alle.

Israelske Hila Baggio sto sentralt gjennom hele forestillingen og imponerte med klar, typeriktig sopran i rollen som den listige reven som hun fremstilte med rørende, uttrykksfull gestikk ikke minst i samspillet med hannreven som ble fint sunget av den svenske sopranen Ann-Christine Larsson. I rollen som revens menneskelig motspiller, skogvokteren, hørte vi den overbevisende skotske bassbarytonen Iain Paterson.

Skogvokterens to sønner var for anledning forkledd som Karius og Baktus. Men bortsett fra det, var det ikke mye Torbjørn Egner i denne fortellingen. Den lille listige reven er ikke et av dyrene i Hakkebakkeskogen, den er et rovdyr som dreper og som kjemper for livet i en skog der det lurer farer bak hvert tre. I Těsnohlídeks opprinnelige fortelling forlater vi reven i familiens skjød, sammen med ektemake og unger.

«Ikke vær redd», sier hannreven. «Ditt liv her vil bli vakkert». Janáček ville det annerledes. Den listige reven må dø. Menneskene må eldes. Operaen klinger ut i resignasjon. Men også i resignasjonen er det noe vakkert. En sår, var stemning som ga en fin avslutning på Bergen Nasjonale Operas forestilling.

PETER LARSEN

 

HERLIG UTENOM DET VANLIGE - AFTENPOSTEN

"Hva skal dere med hanen?" Janaceks listige hunnrev oppfordrer hønene til å fri seg fra sin mannlige diktator og fra ethvert konservativt regime. Selv frigjør hun seg fra sitt menneskelige fangenskap, og maken hennes, hannreven, mener hun er den perfekte moderne kvinne.

Dialogen i verket er underlig, kanskje inspirert av tegneseriens evne til å gi effektive skråblikk på samfunnet. Vi møter menneskets feilbarlighet, refleksjoner om døden, når hannreven synger: "Min lille rev, noen kommer til å skrive operaer om deg".

Eventyrlig univers

Bergen Nasjonale Opera ønsker hvert år å presentere verk som er kjent i Europa, men ugjort i Norge. Dem er det flere av. I 2011 sørget de for at Debussys banebrytendePelleas og Melisandefor første gang ble vist i Norge. Å manøvrere utenfor den norske operakanon er i seg selv befriende. Lekent blir det også når man velger regi fra et miljø utenom teaterverdenen, og dessuten et verk med åpne muligheter. Janaceks musikk har lite sunget dialog og rene musikalske flater. Det åpner for det visuelle.

Inbal Pinto og Avshalom Pollak har hånd om regi, koreografi, scenografi og kostymer, og har med seg et knippe dansere fra eget ensemble. Universet de tegner opp er eventyrlig, lekent og moderne. De mange dyrene i fortellingen er skapt med motstand. De er mennesker som forholder seg til hindringer på kroppen. De danser med vekten av lange pinner på ryggen, de bindes fast av tau, går med kantete klover, eller er innpakket i tunge, runde egg.

Dyrene er humoristiske og absurde, naturtro og karikerte. Animasjoner projisert på veggen og gulvet er enda et lag i fortellingen, mens rekvisitter danner stemmer og motstemmer i komposisjonen.

Oppfinnsom

Også sanglig er det mye flott; fra en fin, liten frosk i operaens barnekor til gjennomgående dyktige solister. Særlig reveparet Hila Baggio og Ann-Christine Larsson ivaretar forholdet mellom musikals overskudd og det å ivareta en rollekarakter. En utfordring i oppsetningen er imidlertid hvordan mennesket kan synes overflødig. Å være "bare menneske" i denne fortellingen blir kjedelig, og når mennesket står alene på scenen blir fremstillingen skjør.

I andre akt oppstår et alvor som de lekne lagene ikke helt klarer å møte: Kanskje er det en svakhet i verket, kanskje slipper man opp for kreative innfall, eller kanskje er vi bare blitt godt vant, i en oppsetning som utenom det vanlige er kroppslig, oppfinnsom og levende.

IDA HABBESTAD

 

Dagsrevyen, 08.03.2013

Se innslag på Dagsrevyen her.

 

Foto: Yanniv Cohen 

Kommentarer

kommentarer levert via Disqus

Tilbake til toppen